Å sette av riktig beløp til barneklær handler om balanse. Barn vokser fort, klimaet vårt krever solide ytterklær, og hverdagen sliter på sko og bukser. Samtidig er det fullt mulig å planlegge smart, handle brukt og prioritere kvalitet der det lønner seg. Som et nøkternt utgangspunkt kan du bruke SIFOs referansebudsjett, som anslår hva det koster å holde et alminnelig forbruksnivå i Norge. I 2025 er posten klær og sko revidert, og tallene gir et godt bilde av hva som er “normalt” å sette av per måned, justert for alder og kjønn.
Slik ser “normalen” ut ifølge SIFO
SIFOs referansebudsjett er ikke et fasitsvar, men en norm for et akseptabelt forbruk. For klær og sko til barn ligger de månedlige beløpene omtrent slik i 2025:
- Baby fra 6 til 11 måneder: omtrent 720 kroner per måned.
- 1 år: omtrent 1120 kroner per måned.
- 2 til 5 år: omtrent 880 kroner per måned.
- 6 til 9 år: omtrent 990 kroner per måned.
- 10 til 13 år: omtrent 860 til 840 kroner per måned avhengig av kjønn.
- 14 til 17 år: omtrent 1010 til 1100 kroner per måned avhengig av kjønn.
Tallene over inkluderer både hverdagsklær, yttertøy og sko, med en fornuftig fordeling over året. De er basert på at klær stort sett kjøpes nye til ordinær pris, og at garderoben dekker vanlige behov i norsk klima og hverdagsliv. Det betyr at mange familier vil ligge lavere dersom de handler brukt, arver eller kjøper på salg. Samtidig vil noen ligge høyere, for eksempel med flere aktive fritidsaktiviteter eller rask vekst som krever hyppigere utskifting.
Hva forklarer forskjellene mellom aldersgruppene
Det høyere nivået første leveår handler primært om hyppige størrelsesbytter og behov for et startsett av basisklær. I barnehagealder lander nivået ofte litt lavere på måned, fordi flere plagg varer lenger, men her driver vær og slitasje kostnadene. I barneskolealder er garderoben gjerne etablert, og mange klarer seg med supplering. I ungdomsårene øker kostnadene igjen for enkelte, dels fordi skostørrelser og kropp endrer seg, og dels fordi preferanser og stil får større betydning. Dette speiles i SIFOs satser.
Å bruke budsjett-tallene klokt
Normtall er verktøy, ikke dommer. Bruk tallene for å sette av et månedlig beløp, og sammenlign med faktisk forbruk over 3 til 6 måneder. Dersom dere ligger jevnt over, identifiser plaggkategorier som driver kostnaden. Ligger dere godt under, sjekk at garderoben faktisk dekker behovene gjennom hele året. SIFOs kalkulator og bakgrunnssider gir nyttig kontekst hvis du vil dykke dypere i hva som inngår i posten klær og sko og hvordan budsjettet er satt sammen.
Hvordan få barneklær-budsjettet til å strekke lenger
Det viktigste grepet er planlegging i stedet for panikkjøp. Når du vet hvilke størrelser som er neste stopp og hva som faktisk mangler, blir det enklere å jakte gode kjøp.
Kjøp brukt som standardvalg
Mye barneklær er lite brukt før det arves eller selges videre. Secondhand-markedsplasser og lokale kjøp-og-salg-grupper har stort utvalg av parkdresser, ull og skotøy. Særlig vinterdresser og støvler kan med fordel kjøpes pent brukt, gjerne i god tid før sesong for bedre utvalg. Dette kutter kostnader dramatisk uten at det går på bekostning av kvaliteten.
Prioriter kvalitet på de få plaggene som “må levere”
Det gjelder yttertøy, vintersko og regntøy. Gode membraner og slitesterke materialer tåler barnehage og friminutt bedre og varer ofte en sesong lenger. På baselayers og jeans kan du ofte gå for rimeligere alternativer, spesielt hvis det er høy slitasje.
Sikre fleksibilitet i størrelser
Velg justerbare seler, strikk i livet, og ermer og ben som kan brettes. Da tåler plagget en vekstspurt og holder en sesong til. For sko er det lurt å legge inn en liten vekstmarginsplan, men ikke overdrive. Sjekk fotlengde regelmessig, særlig i vekstperioder.
Tenk “kapselgarderobe” for barn
En liten, samkjørt garderobe med nøytrale basisfarger og noen få fargeklatter gjør det lettere å kombinere, reduserer antallet “ekstraplagg” og gir færre feilkjøp. Et sett med to-tre lag gir stor temperatur- og aktivitetsfleksibilitet.
Kjøp utenfor sesong og bruk salg smart
Vinterklær i mars og overgangstøy i juni er ofte vesentlig billigere. Lag en enkel oversikt over neste års behov og størrelsesløp, og handle når prisene er lave. Sett gjerne en egen “yttertøy-pott” som rullerer mellom sesongene.
Ta vare på klærne
Vask etter anvisning, lapp hull tidlig, og impregner yttertøy jevnlig. Godt vedlikehold reduserer utskiftingsbehovet og holder varme- og vanntetthet på plass. For mange familier gjør dette like mye for budsjettet som å handle på salg.
Hva er lurt å kjøpe nytt, og hva egner seg best brukt
- Kjøp nytt: Undertøy, sokker, ull innerst mot hud og sko med formtilpasning som løpesko. Her er passform og hygiene viktigst.
- Kjøp brukt: Parkdresser, regntøy, vinterjakker, fleecelag, hverdagsbukser og gensere. Sjekk glidelåser, sømmer og vanntetting, men det meste tåler fint en runde til.
- Vurder brukt eller nytt: Skolesekker, tursekker, bunadstilbehør og sportsutstyr. Kvalitetsvarer holder seg godt og er ofte et kupp brukt.
Et enkelt oppsett for å treffe riktig beløp per måned
Start med SIFOs nivå for riktig alder. Legg til et lite påslag hvis dere ofte kjøper nytt til full pris, eller trekk fra et beløp dersom dere primært kjøper brukt. Som tommelfingerregel kan en familie som kombinerer brukt, arv og salg handle for 20 til 40 prosent under SIFO-nivået uten å ofre kvalitet. Dette forutsetter planlegging, god timing og vedlikehold. SIFOs bakgrunnsstoff forklarer at referansebudsjettet forutsetter nye varer til ordinær pris, så rabatter og gjenbruk er “bonus” i egen økonomi.
Sesongplan som holder kostnadene nede
Det er mer oversiktlig å dele året i tre perioder: høst og vinter, vår, og sommer. Lag en kort sjekkliste ved sesongskifte: hva passer, hva må byttes, og hva kan arves ned eller selges. Skriv inn planlagte kjøp i kalenderen rundt perioder med sesongsalg. Legg inn en egen post for uforutsette behov, som ekstra skift i barnehage eller plutselige hull i knærne.
Når budsjettet sprekker likevel
Noen måneder kommer flere behov samtidig. Da er det lurt å ha en liten buffer på en egen konto for barneutstyr. Bufferen bør bygges i “gode” måneder. Det gjør budsjettet mer robust og hindrer dyre nødkjøp. Bruk referansebudsjettet som kompass, ikke håndjern, og juster kursen én gang per kvartal. OsloMet samler dokumentasjonen og kalkulatoren fortløpende, så du kan oppdatere deg når prisnivået endrer seg.
Kort svar på spørsmålet
Det som oppleves som normalt for barneklær i Norge i 2025, ligger typisk mellom 800 og 1100 kroner i måneden per barn i barnehage- og skolealder, høyere første leveår og noe høyere i tenåringsårene. Dette samsvarer med SIFOs referansebudsjett når vi ser på posten klær og sko for de aktuelle aldersgruppene, og gir et nyttig startpunkt før du justerer for egne vaner og prioriteringer.
Tips til slutt: Legg inn størrelsesmål i notatappen, ha en “behovsliste” som oppdateres etter hvert vaskeromskollaps, og kjøp neste sesong når prisene er på sitt laveste. Da treffer du vanligvis budsjettet med god margin.