En bufferkonto er en økonomisk livline. Den gir trygghet når uforutsette utgifter dukker opp, og reduserer behovet for dyre lån i pressede situasjoner. Men hvor stor bør egentlig en buffer være for en familie med to voksne og to barn? Det finnes ingen fasitsvar, men noen klare retningslinjer og praktiske råd kan hjelpe deg og din familie å finne riktig nivå.
Hva er en bufferkonto – og hvorfor er den viktig?
En bufferkonto er en oppspart sum penger som skal dekke uforutsette utgifter. Det kan være alt fra en ødelagt vaskemaskin til en tannlegeregning, bilreparasjon eller plutselig inntektstap. For barnefamilier er behovet ofte enda større enn for enkeltpersoner, fordi det er flere personer å forsørge – og flere ting som potensielt kan gå galt.
Jeg har selv erfart hvor stor forskjell en god buffer gjør. Da bilen vår måtte på verksted midt i barnehagehverdagen, kunne vi betale regningen kontant, uten stress eller ekstra kredittkortgjeld. En buffer gir både økonomisk og mental ro.
Tommelfingerregel: 1–3 måneders utgifter som minimum
For familier anbefales det ofte å ha en buffer tilsvarende minst én til tre måneders faste utgifter. Dette inkluderer:
- Husleie eller boliglån
- Strøm og andre faste regninger
- Barnehage/SFO
- Mat og nødvendigheter
- Transportkostnader
- Eventuelle forsikringer og lån
Dersom familiens månedlige utgifter er på 45 000 kroner, vil en buffer på 45 000 til 135 000 kroner være et godt utgangspunkt. Denne summen bør være lett tilgjengelig, gjerne på en høyrentekonto uten bindingstid.
Når bør man sikte høyere?
Det finnes flere faktorer som kan tilsi at du bør ha en større buffer:
- Bare én inntekt i husholdningen: Hvis en av de voksne er hjemmeværende, studerer eller er i permisjon, er økonomien mer sårbar ved sykdom eller arbeidsledighet.
- Usikre arbeidsforhold: Har dere midlertidige kontrakter, er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, bør dere ha en ekstra solid buffer.
- Eier bolig eller bil: Eierskap medfører vedlikeholds- og reparasjonskostnader som kan komme brått og dyrt.
- Høyt gjeldsnivå: Har dere store lån eller høye faste kostnader, bør bufferen justeres deretter.
- Barn med spesielle behov: Ekstra utgifter knyttet til helse, tilrettelegging eller aktiviteter kan gjøre økonomien mer sårbar.
I slike tilfeller kan det være lurt å ha en buffer på fire til seks måneders utgifter, eller mer. Da snakker vi ofte om beløp på 200 000 kroner og oppover.
Hvor skal pengene stå?
En bufferkonto bør alltid være lett tilgjengelig. Den skal ikke investeres i aksjer eller fond, fordi den må være trygg for verdisvingninger og raskt kunne brukes. Velg:
- Høyrentekonto med daglig tilgang
- Konto uten gebyrer og med god rente
- Gjerne en separat konto som ikke er koblet til brukskontoen
Ved å holde bufferen adskilt fra andre midler, reduserer du fristelsen for å bruke den til impulskjøp eller ferie.
Hvordan bygge opp en buffer som småbarnsfamilie?
Det kan virke uoverkommelig å skulle spare opp 100 000 kroner eller mer. Men det viktigste er å komme i gang:
- Sett et konkret mål: Bestem deg for en sum som passer til deres situasjon, og sett et realistisk tidsperspektiv.
- Opprett fast trekk: Lag en automatisk overføring hver måned, for eksempel rett etter lønnsutbetaling.
- Start smått om nødvendig: 500 eller 1000 kroner i måneden er bedre enn ingenting. Det handler om vanen og kontinuiteten.
- Bruk ekstra penger fornuftig: Skattepenger, feriepenger, bursdagspenger eller bonuser kan gi bufferen et ekstra løft.
- Selg det dere ikke trenger: Barneutstyr og klær som ikke brukes, kan selges på Finn.no eller i lokale Facebook-grupper, og pengene kan gå rett i bufferen.
Da vi som familie bestemte oss for å bygge buffer, begynte vi med små beløp. Etter noen måneder økte vi sparingen litt og brukte også skattepenger og salg av barnevogn og klær. I løpet av ett år hadde vi nådd målet.
Når er bufferen “stor nok”?
En buffer er aldri “for stor”, men det kommer et punkt hvor du kan senke sparingen og prioritere andre mål, som investering, ekstra nedbetaling av lån eller feriesparing. Når dere har nådd den summen som dekker 3–6 måneders utgifter, og føler dere økonomisk trygge, er det et godt tegn.
Men husk: Bruker dere av bufferen, må den bygges opp igjen. En bufferkonto er et levende verktøy i privatøkonomien – ikke en engangsgreie.
Vær forberedt – ikke bekymret
Uforutsette utgifter kommer før eller siden. Det kan være alt fra tannlegebesøk til nytt kjøleskap eller perioder med lavere inntekt. Ved å ha en solid bufferkonto, slipper du å bekymre deg unødig – og du slipper å ta opp dyre forbrukslån eller bruke kredittkort med høy rente.
For oss har bufferen gitt en følelse av kontroll, trygghet og frihet. Vi vet at vi kan håndtere små og store overraskelser uten at det rokker ved hele økonomien.
For en familie med to voksne og to barn er en bufferkonto ikke bare lurt – det er helt nødvendig. Start i dag, bygg gradvis, og kjenn på tryggheten det gir.