Individuell pensjonssparing, ofte forkortet til IPS, er en skattefavorisert spareordning der du setter av penger til egen pensjon. Ordningen er laget for å gjøre det enklere å bygge opp privat pensjon ved siden av folketrygden og tjenestepensjon. Kjernen er enkel: Du får skattefradrag når du setter inn penger, avkastningen beskattes ikke underveis, og saldoen i IPS er fritatt for formuesskatt.
Til gjengjeld er pengene låst til pensjonsalder og må tas ut over tid. Skattereglene ligger hos Skatteetaten, og uttak beskattes som alminnelig inntekt, altså samme sats som andre kapitalinntekter. Det betyr at du slipper trinnskatt og trygdeavgift på IPS-utbetalinger.
Slik fungerer skatten i praksis
Når du sparer i IPS, får du fradrag i alminnelig inntekt tilsvarende innbetalingene dine. Med dagens sats gir det 22 prosent i utsatt skatt. Setter du inn 15 000 kroner i løpet av 2025, reduseres skatten din med 3 300 kroner i skattemeldingen. Disse pengene kan du bruke, men smart bruk er å la dem gå tilbake til langsiktig sparing. Poenget er ikke “skattegevinst” i seg selv, men skatteutsettelse og rente-på-rente-effekt på hele beløpet mens du sparer. Når pengene senere betales ut som pensjon, beskattes de som alminnelig inntekt. Samtidig er det ingen løpende skatt på avkastningen underveis, og ingen formuesskatt på IPS-saldo.
Hvor mye kan du spare – nå og fremover
I 2025 kan du spare inntil 15 000 kroner i IPS. I 2024 inngikk Stortinget et pensjonsforlik som sier at årlig sparegrense skal økes til minst 25 000 kroner fra og med budsjettåret 2026. Inntil endringen faktisk trer i kraft, gjelder 15 000-grensen. Følg med når statsbudsjettet for 2026 behandles, men per i dag er dette vedtatt politisk og kommunisert offentlig.
Det er ingen øvre grense for total sparekapital i IPS over livsløpet. Aldersgrensene for å tegne og spare er at du kan starte fra 18 år, og du kan fortsette innbetalinger til og med 75 år. Flere banker bruker egne produktgrenser, men lovverket åpner for 18–75 år.
Når kan du ta ut pengene – og hvor lenge må de utbetales
Pengene er bundet til pensjon. Du kan tidligst starte uttak fra 62 år. Utbetalingen skal skje over et fast antall år og må vare minst i 10 år, og minst til du fyller 80 år. Starter du ved 62 år, blir minimum utbetalingsperiode i praksis 18 år. Er saldoen lav, kan perioden kortes inn slik at årlig beløp når opp til minst 20 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (G). Fra 1. mai 2025 er 1 G = 130 160 kroner, så minstekravet tilsvarer 26 032 kroner i årlig utbetaling.
Det finnes et viktig unntak: Har du rett til uføreytelser fra folketrygden, kan du kreve at IPS-institusjonen starter utbetaling tidligere. Dette følger av reglene for IPS-uttak.
Hva IPS betyr for formuesskatt
For deg som betaler formuesskatt er IPS ekstra interessant. IPS-midler er unntatt fra formuesskatt, noe som årlig reduserer skatteregningen sammenlignet med å holde samme investeringer utenfor IPS eller i en aksjesparekonto. Dette er en del av ordningens faste rammer.
IPS, ASK og “vanlig” fondsparing – hva er forskjellen
Aksjesparekonto (ASK) er også skattegunstig, men på en annen måte. I ASK kan du kjøpe og selge uten å utløse skatt, og utbytte beskattes først når du tar ut gevinster. Når du tar ut mer enn innskutt egenkapital, beskattes overskytende med den effektive aksjebeskatningen som per 2025 er 37,84 prosent etter oppjustering, med skjermingsfradrag. ASK-verdier inngår i formuesskatten, i motsetning til IPS. ASK har ikke binding til pensjonsalder, men gir heller ikke fradrag på 22 prosent når du setter inn penger. Du bytter altså fleksibilitet mot skattefordeler og formuesskattefritak i IPS.
Vanlig fondsparing utenfor ASK og IPS gir full fleksibilitet, men du betaler løpende skatt på utbytte og skatt ved realisasjon av gevinst, og verdiene er formuesskattepliktige. For mange blir en kombinasjon riktig: IPS for bundet, langsiktig kjerne, ASK for aksjedel du vil kunne disponere underveis, og ordinær sparing for kortere horisonter.
Hvem IPS passer for
IPS passer særlig godt for deg som vil binde en del av sparingen til pensjon for å sikre at pengene faktisk blir værende til pensjonsalder. Den passer også godt dersom du betaler formuesskatt, fordi kapitalen er fritatt. Husk samtidig at hele saldoen beskattes som alminnelig inntekt ved utbetaling, og at fleksibiliteten er lavere enn i andre spareformer. Vurder dessuten tjenestepensjonen din, ønsket pensjonsalder og risiko du tåler i spareperioden.
Kostnader: plattform, fond og nedtrapping mot utbetaling
Kostnader er en tydelig driver for sluttresultatet. Du møter normalt tre typer kostnader: plattform- eller administrasjonskostnad, forvaltningshonorar i fondene du velger, og i noen tilfeller kostnader ved flytting. Mange tilbydere markedsfører gratis flytting, men den du flytter fra kan ta et gebyr. Sjekk prislistene og Finansportalens oversikter før du velger eller flytter. Vær også oppmerksom på at enkelte tilbydere flytter midlene dine til garanterte lavrisikoprofiler i utbetalingsperioden, noe som reduserer svingninger, men også potensiell avkastning.
Kan du bytte leverandør underveis
Ja. IPS kan flyttes mellom leverandører, og det utløser ikke skatt når du flytter. Prosessen er i hovedsak å starte hos ny leverandør, som håndterer innhenting fra gammel. Undersøk alltid eventuelle flyttegebyrer og hvilke fond som faktisk er tilgjengelige hos ny aktør, slik at du ikke blir sittende med dyrere eller svakere alternativer enn planlagt.
Hvordan investere inne i IPS
Historisk har globale, brede aksjefond vært et robust valg for lang horisont. I IPS vil horisonten ofte være 10, 20 eller 30 år, og aksjeandel kan være høy i oppbyggingsfasen. Når du nærmer deg utbetaling, er det klokt å trappe ned risiko gradvis slik at negative markedsbevegelser ikke spiser av de første utbetalingsårene. Noen leverandører gjør dette automatisk, andre lar deg velge selv. Det viktige er å ha en plan for nedtrapping mot uttak.
Uttaksregler i detalj – det du må ha kontroll på
Når du bestemmer deg for uttakstidspunkt, må du også velge lengden på utbetalingsperioden. Det må være minst 10 år, og minst til 80 år. Har du for eksempel planlagt uttak fra 67 år, kan du sette perioden til 13 år for å komme til 80. Regimet har en innebygd “minste årlig utbetaling” som følger 20 prosent av G. I 2025 er 20 prosent av G 26 032 kroner. Er saldoen din så lav at en planlagt lang periode gir lavere årlig utbetaling enn dette minimumet, kan perioden kortes ned slik at du når minstekravet. Reglene er forankret i forskrift og omtalt hos flere aktører.
Dersom du blir ufør og har rettigheter i folketrygden, kan du be om tidligere utbetaling fra IPS. Dokumentasjon fra Nav må normalt legges ved. Husk også at mange leverandører praktiserer automatisk oppstart rundt 75 år dersom du ikke selv velger en annen start.
“Gammel” vs. “ny” IPS
Det fantes en eldre IPS-ordning før 2017. Den nye (dagens) IPS har fradrag i alminnelig inntekt og beskatning som alminnelig inntekt ved uttak, med formuesskattefritak og ingen løpende skatt på avkastningen. Gammel IPS hadde andre satser og regler for beskatning, og midler fra gammel ordning kan ikke flyttes inn i dagens IPS. Har du begge, må de håndteres separat.
Eksempelregnestykke: slik slår skatteutsettelse og disiplin ut
Anta at du setter inn 15 000 kroner hvert år i 20 år og oppnår 6 prosent årlig avkastning inne i IPS. Med enkel måling tilsvarer det en pensjonskapital på omtrent 550 000 kroner før skatt ved slutten av spareperioden. Skattefradraget på 22 prosent gir deg samtidig 3 300 kroner årlig i utsatt skatt. Velger du å spare dette beløpet videre (enten i IPS eller i annen langsiktig sparing), vil totalen vokse raskere. Når du senere tar ut pengene, beskattes utbetalingene som alminnelig inntekt. I et nøytralt skatteregime er hovedgevinsten skatteutsettelsen + formuesskattefritaket, ikke at du “slipper skatt”. Det er derfor lønnsomt å holde blikket på kostnader og etter-skatt avkastning når du velger produkter.
Vanlige spørsmål – kort og tydelig
Kan jeg stoppe eller pause sparingen? Ja, du kan endre eller pause innbetalinger når som helst. Innbetalinger som skal gi fradrag må være gjennomført innen utløpet av inntektsåret.
Hva skjer ved død? IPS-kapitalen tilfaller etterlatte eller dødsbo etter nærmere regler. Snakk med leverandøren om hvem som er begunstiget hos dem, og hvordan utbetaling blir håndtert.
Er det angrerett? IPS er bundet sparing. Du kan normalt ikke angre etter opprettelse og innbetaling, siden ordningen er skattemessig favorisert og regulert særskilt. Sjekk vilkår hos leverandøren.
Teller IPS i vurdering av sykehjemsbetaling? Kommuner vurderer inntekt ved beregning av egenandel. Ta vare på dokumentasjon og spør kommunen eller leverandøren om hvordan utbetalingene klassifiseres i din sak.
Slik går du frem steg for steg
Start med å kartlegge pensjonsbildet ditt: folketrygd, tjenestepensjon og ønsket pensjonsalder. Bestem årlig beløp du kan binde uten å sprenge bufferen din. Velg leverandør med lave kostnader og bredt fondstilbud, og prioriter globale, brede aksjefond for den langsiktige kjernen. Legg en plan for nedtrapping av risiko de siste 5–10 årene før uttak. Bruk den årlige skatteutsettelsen på 22 prosent som drivstoff for mer sparing. Og følg med på utviklingen i sparegrensen til 25 000 kroner fra 2026, slik at du utnytter rammene som faktisk gjelder når de trer i kraft.
Viktige satser og datoer å huske i 2025
Maks årlig innbetaling: 15 000 kroner. Skattefradrag: 22 prosent av innbetalt beløp. Tidligste uttak: 62 år. Minste utbetalingsperiode: 10 år og minst til 80 år. Årlig minstenivå: 20 prosent av G, som med G = 130 160 kroner fra 1. mai 2025 gir 26 032 kroner. Planlagt ny sparegrense: minst 25 000 kroner fra budsjettåret 2026. Beskatning ved uttak: alminnelig inntekt. Formuesskatt: fritak for IPS-saldo.
Regler og satser kan endres. Opplysningene her er oppdatert per 17. august 2025, med offentlige kilder som Skatteetaten, Nav, Regjeringen/Stortinget og lovdata, samt bransjeaktører der de forklarer gjeldende regelverk. (Skatteetaten, nav.no, Stortinget)