Pensjon er ikke noe de fleste av oss tenker stort over i hverdagen, selv om vi alle vet at det er noe vi bør sette av litt tid til å sette oss inn i. Men når bør man egentlig begynne å spare til pensjon?
Det korte svaret er: så tidlig som mulig. Men la oss se nærmere på hvorfor det er så viktig å starte pensjonssparingen tidlig, hva som skjer dersom man venter, og hvordan man kan legge opp en smart sparestrategi – enten du er i 20-årene, 40-årene eller nærmer deg 60.
Pensjon er mer enn folketrygden
Mange nordmenn tror at pensjonen automatisk vil dekke det man trenger i alderdommen. I realiteten består pensjonen din av tre deler:
- Folketrygden – den du får fra NAV
- Tjenestepensjon – som arbeidsgiver betaler inn
- Egen sparing – som du selv er ansvarlig for
Folketrygden alene vil sjelden gi deg mer enn 40–50 prosent av lønnen du hadde da du jobbet. Tjenestepensjon kan bidra med litt til, men for de fleste vil det være et betydelig gap mellom hva man ønsker å ha i inntekt som pensjonist – og det man faktisk får utbetalt dersom man ikke tar grep selv.
Tiden er din beste venn
Jo tidligere du begynner å spare, jo mer får du ut av det som kalles rente-effekten – altså at pengene du sparer genererer avkastning, og at denne avkastningen igjen genererer ny avkastning. Det er dette som gjør at en hundrelapp spart i dag, kan vokse til tusenlapper i fremtiden – uten at du trenger å gjøre noe annet enn å la pengene stå i fred.
Eksempel: Hvis du begynner å spare 1 000 kroner i måneden når du er 25 år, og får en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6 prosent, vil du ha rundt 2,4 millioner kroner når du er 67. Starter du samme sparebeløp ved 35 år, vil du ende med omtrent 1,2 millioner. Det er altså en forskjell på over én million kroner – bare fordi du startet ti år tidligere.
Når er det for sent å starte?
Det er aldri for sent, men jo senere du begynner, jo mer må du spare for å kompensere for tapt tid. Starter du i 50-årene, vil du fortsatt kunne spare opp en god slump, men du må gjerne sette av 3 000 til 5 000 kroner i måneden for å få en merkbar effekt. Det kan være krevende, spesielt om du fortsatt betaler ned boliglån eller hjelper barn økonomisk.
Pensjonssparing gjennom livet
I 20- og 30-årene
Dette er den ideelle tiden å starte. Du har mange år foran deg, og små beløp kan gjøre stor forskjell. Mange i denne alderen har stramt budsjett, men selv 300–500 kroner i måneden kan være gull verdt. Bruk IPS (individuell pensjonssparing), aksjesparekonto eller fond som verktøy for å komme i gang.
Tenk også over valg av arbeidsgiver: Har bedriften god tjenestepensjon? Noen arbeidsgivere setter av kun 2 % (lovens minimum), mens andre gir 5 % eller mer. Dette har stor betydning over tid.
I 40-årene
Nå begynner mange å få bedre økonomi, kanskje boliglånet er på vei ned og barna mer selvstendige. Hvis du ikke har spart før, er dette et kritisk tidspunkt for å komme i gang. Lag deg et konkret mål: Hva vil du ha utbetalt som pensjonist? Bruk kalkulatorer fra NAV og banken din for å få oversikt.
I denne fasen bør du vurdere å sette av 1 000–2 000 kroner i måneden, gjerne mer hvis du har mulighet. Kombiner gjerne ulike spareformer: aksjefond for vekst, og IPS for skattefordeler.
I 50- og 60-årene
Hvis du fortsatt ikke har spart til pensjon, er det viktig å handle raskt. Hver krone teller. Her kan det være lurt å:
- Nedbetale gjeld så raskt som mulig
- Maksimere sparingen med høyere månedlige beløp
- Vurdere om du kan utsette pensjoneringen noen år for å øke utbetalingene
Du bør også få full oversikt over pensjonsopptjeningen din, både fra NAV, tidligere og nåværende arbeidsgivere, og eventuelle private spareavtaler. Mange blir overrasket over hvor mye (eller lite) de faktisk får.
Sparing med og uten skattefordel
Den vanligste formen for pensjonssparing med skattefordel er IPS – individuell pensjonssparing. Her kan du spare opptil 15 000 kroner i året, og få inntil 3 300 kroner igjen på skatten. Pengene er bundet til pensjonsalder, men fordelen er at du får utsatt skatt og trygg pensjonsutbetaling.
Alternativt kan du spare i aksjefond via aksjesparekonto eller investeringskonto, som gir deg mer fleksibilitet. Du kan ta ut pengene når du vil, men uten skattefradraget som IPS gir. Mange velger en kombinasjon: IPS for den bundne delen, og fondssparing for fleksibiliteten.
Hva skjer hvis du ikke sparer?
Dersom du ikke sparer selv, risikerer du å sitte igjen med en pensjonsutbetaling som er vesentlig lavere enn det du har i dag. Dette kan påvirke livskvaliteten, muligheten til å reise, støtte barn og barnebarn, eller bare leve komfortabelt.
Særlig kvinner, deltidsansatte og selvstendig næringsdrivende er utsatt, og bør være ekstra bevisste. Mange kvinner får lavere pensjon på grunn av lavere lønn og høyere grad av deltidsarbeid. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, må du selv opprette og betale inn til pensjonsordningen – ingen gjør det for deg.
Hvordan kommer du i gang?
- Skaff deg oversikt. Gå inn på norskpensjon.no og se hva du har opptjent.
- Sett et mål. Tenk gjennom hva du ønsker i pensjon – og hva du faktisk ligger an til.
- Velg spareform. IPS, aksjefond, investeringskonto – eller en kombinasjon.
- Start smått – men start nå. Du kan alltid øke beløpet senere.
- Gjør det automatisk. Opprett en fast trekkavtale, så sparingen går av seg selv.
Å begynne å spare til pensjon er en gave til ditt fremtidige jeg. Jo før du starter, jo lettere blir det å sikre en trygg, fri og verdig alderdom. Det handler ikke bare om penger – det handler om frihet og trygghet i den siste fasen av livet.