50/30/20-regelen er en enkel oppskrift for å få kontroll på budsjettet, kutte støy og faktisk sette penger til side hver måned. Den passer for både studenter, småbarnsforeldre og deg som har variabel inntekt. Målet er ikke perfeksjon, men et rammeverk som gjør det lettere å ta gode valg i hverdagen.
Hva er 50/30/20-regelen
Regelen deler nettolønnen din i tre klare deler:
- 50 prosent til nødvendige utgifter, altså det du må betale for å leve.
- 30 prosent til ønsker, det som gjør hverdagen hyggeligere.
- 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld.
Nødvendige utgifter er typisk husleie eller boliglån, strøm, kommunale avgifter, kollektiv eller bil til jobb, mat på butikken, barnehage og mobil. Ønsker er alt du kan kutte uten at sikkerhet eller arbeid ryker, som restaurantbesøk, nye klær som ikke er akutte, abonnementer og ferier. Sparing og gjeld betyr bufferkonto, langsiktig sparing og ekstra nedbetaling av dyre lån. Minimumsbetalinger på lån regnes som nødvendige utgifter, mens ekstra nedbetaling legges i 20-prosenten.
Det viktigste med 50/30/20-regelen er at du prioriterer 20 prosent til framtiden før du bruker på ønsker. Når det er gjort, kan du bruke ønskepotten med god samvittighet.
Slik kommer du i gang
1. Finn utbetalt inntekt per måned
Start med det som faktisk kommer inn på konto. Har du variabel inntekt, bruk et forsiktig snitt fra de siste seks til tolv månedene, eller legg lista på et lavt, realistisk nivå. Jobber du skift eller frilans, kan du i tillegg lage en inntektsbuffer på en egen konto.
2. Del inntekten i tre potter
Bruk prosentene som utgangspunkt og regn deg fram til kroner. Allerede her ser du hvor skoen trykker. Hvis nødvendige utgifter er høyere enn 50 prosent, trenger du ikke kaste hele modellen. Juster prosentene midlertidig og jobb målrettet for å få 50-prosenten ned over tid.
3. Sett opp kontostruktur og automatisering
Det som avgjør om dette fungerer i praksis, er hvor friksjonsfritt du gjør det.
- Opprett minst tre kontoer: faste utgifter, variabelt forbruk og sparing.
- Legg inn faste overføringer samme dag som lønn kommer. 50 prosent går til faste regninger, 30 prosent til kortkonto for hverdagsbruk, 20 prosent til sparing eller ekstra nedbetaling.
- Bruk gjerne et budsjettark eller en app, men hold det enkelt. Det er bedre med en enkel struktur du følger, enn en perfekt plan du slutter med etter to uker.
Et konkret eksempel
Si at nettolønnen din er 35 000 kroner i måneden. Fordelingen blir:
- 50 prosent til nødvendige utgifter: 17 500 kroner
- 30 prosent til ønsker: 10 500 kroner
- 20 prosent til sparing og gjeld: 7 000 kroner
I praksis kan dette se slik ut:
- Konto for faste utgifter får 17 500 kroner. Her ligger eFaktura og AvtaleGiro for husleie eller boliglån, kommunale avgifter, strøm, barnehage, forsikring, internett og mobil.
- Kortkonto for hverdagsbruk får 10 500 kroner. Den dekker mat, kafé, klær, kino og småting. Når den er tom, er den tom.
- Sparekonto får 7 000 kroner. Først bygger du buffer til en måned med nødvendige utgifter. Har du dyr kredittkortgjeld, går en stor del av 20-prosenten til ekstra nedbetaling til gjelden er borte. Deretter kan du dele beløpet mellom langsiktig sparing og spesifikke mål, for eksempel ferie, vedlikehold eller egenkapital.
Når 50/30/20 ikke passer helt i Norge
Bolig, barnehage og transport kan gjøre 50-prosenten trang, særlig i byene. Da er det helt greit å tilpasse. Regelen er et kompass, ikke en dommer. Du kan for eksempel bruke 60/20/20 i en periode, der 60 prosent går til nødvendige utgifter, 20 til ønsker og 20 til sparing. Alternativt 55/25/20. Poenget er at sparingen får en fast plass, og at ønskeposten ikke spiser opp alt overskudd.
Har du lav inntekt eller uforutsigbar betaling, vurder å styre etter kroner i stedet for prosenter. Bestem at du hver måned skal spare et bestemt beløp først, og la resten fordeles mellom nødvendige utgifter og ønsker. Det viktigste er at sparingen skjer automatisk.
Hvordan prioritere 20-prosenten klokt
Rekkefølge betyr noe når du skal bygge økonomisk trygghet.
- Buffer først. Sikt mot minst en måned med nødvendige utgifter på en lett tilgjengelig sparekonto. Etter hvert kan du bygge videre til to eller tre måneder.
- Nedbetaling av dyre lån. Har du kredittkortgjeld eller forbrukslån, bør mesteparten av 20-prosenten gå hit til gjelden er borte. Renteutgiftene spiser ellers opp fremgangen din.
- Langsiktig sparing. Når buffer og dyre lån er håndtert, kan du vurdere fondssparing for langsiktige mål. Bruk en egen konto og trekk automatisk hver måned. Prioriter også øremerkede mål, som ferie eller oppussing, slik at du ikke fristes til å dippe i bufferkontoen.
- Boligsparing og spesialordninger. Sjekk om du kvalifiserer for gunstige spareordninger i banken din. Er du innenfor aldersgrensene for dedikerte boligspareprodukter, kan det være smart å gi disse plass i 20-prosenten.
Tommelregel: Sparing skal være kjedelig og forutsigbar. Jo mindre du må tenke på den, desto bedre vil den funke.
Få 50-prosenten ned uten å ofre livskvalitet
Mange opplever at 50-prosenten er for høy. Da lønner det seg å jobbe på to fronter: redusere faste kostnader og gjøre bedre valg i hverdagen.
- Gå gjennom forsikringer og strømavtale en gang i året, be om tilbud på nytt og samle flere produkter hos samme leverandør hvis det gir rabatt.
- Undersøk mobil og nett. Mange har større datapakker enn de faktisk bruker.
- For bolig: se om felleskostnader, renter eller husleie kan påvirkes. Ved boliglån kan du be om rentevurdering og eventuelt bytte bank.
- Transport: kombiner kollektiv, sykkel og bildeling. Å eie bil for ståtid er dyrt. Hvis du må ha bil, vurder å bytte til en billigere modell.
- Mat: planlegg, handle sjeldnere og bruk fryser. En menyplan kan gjøre underverker uten at det føles stramt.
Små kutt i faste ting gir varig effekt. Det er enklere å ta et telefonmøte med banken i 30 minutter enn å si nei til hver eneste kafétur resten av året.
Håndter 30-prosenten uten dårlig samvittighet
30-prosenten er ikke sløsing. Den beskytter motivasjonen din. Gi gjerne pengene tydelige formål. Del den i tre like deler: sosialt, hobby og fleks. Eller lag månedstemaer, som kultur i mars og friluft i april. Når rammen er satt, er det lettere å si ja når det frister, og like greit å si nei når kontoen sier stopp.
Et smart grep er å bruke et eget debetkort kun for ønskeposten. Når den potten er brukt opp, venter du til neste måned, i stedet for å hente fra sparingen.
Variabel inntekt eller provisjon
Har du sesongarbeid, tips eller provisjon, lønner det seg å gjøre to justeringer:
- Lag et nøkternt basisbudsjett som om du kun fikk inn en forsiktig månedslønn, og bygg en inntektsbuffer tilsvarende en til tre måneder.
- Når du får en god måned, hold prosentene, men la overskuddet gå rett i buffer og målrettet sparing. På dårlige måneder kan buffer dekke gapet, slik at du slipper å avvike fra planen.
Par, felles økonomi og rettferdig fordeling
Dere kan bruke 50/30/20-regelen sammen selv om inntektene er ulike. En vanlig løsning er å fordele fellesutgifter prosentvis etter inntekt. Resten styrer hver av dere med egne 30 og 20 prosent. Slik unngår dere både urettferdighet og småkrangling om kvitteringer. Lag også felles sparemål med egne underkontoer, som ferie, bolig og vedlikehold. Synlige mål gjør det enklere å holde kursen.
Vanlige spørsmål
Skal avdrag på boliglån inn i 50 eller 20 prosent
Minimumsavdrag og renter på boliglån regnes som nødvendige utgifter og hører i 50-prosenten. Ekstra nedbetaling for å bli raskere gjeldfri plasseres i 20-prosenten.
Hvor plasserer jeg barnehage, SFO og studieutgifter
Dette er nødvendige utgifter, derfor i 50-prosenten. Hvis det sprenger rammen, juster prosentene midlertidig, men skjerm 20-prosenten så godt du kan.
Er 50/30/20-regelen bedre enn detaljbudsjett
Regelen er enklere, og derfor lettere å følge over tid. Liker du kontroll, kan du kombinere. Bruk 50/30/20 som ramme og et mer detaljert budsjett for å se hvor pengene faktisk går første månedene.
Hva om jeg allerede sparer mer enn 20 prosent
Flott. Se 20 prosent som et minimum, ikke et tak. Har du god inntekt og moderate utgifter, kan du gjerne ligge på 30 til 40 prosent sparing i perioder med tydelige mål, for eksempel egenkapital.
Praktiske verktøy som gjør det lett å lykkes
- Egen fasttrekk for sparing samme dag som lønn. Penger du ikke ser, er penger du ikke bruker.
- Underkontoer for mål, for eksempel buffer, ferie, vedlikehold og pensjon. Gi dem navn og del 20-prosenten mellom dem.
- Kalenderpåminnelse hver tredje måned for å finjustere prosentene. Livet endrer seg, budsjettet bør følge etter.
- Referansebudsjett som støtte, for eksempel SIFOs tall, kan gi en pekepinn når du vurderer mat, klær og transport. Bruk tallene som speil, ikke fasit.
En enkel test for hver utgift
Når du er i tvil, still tre spørsmål:
- Er dette nødvendig for at jeg skal bo, jobbe eller holde meg trygg og frisk
- Kan jeg utsette eller redusere utgiften uten vesentlige konsekvenser
- Vil dette kjøpet forsinke et mål jeg bryr meg om
Hvis svaret på nummer tre er ja, hører kjøpet sannsynligvis hjemme i 30-prosenten. Hvis det undergraver målene dine, bør det kanskje vente. Strukturen gir deg lov til å bruke, og mot til å stå over.
Siste justeringer som gir stor effekt
Følg en rolig rytme: én gjennomgang nå, en ny om tre måneder. I mellomtiden lar du automatikken jobbe. Når inntekten øker, øk 20-prosenten først. Når faste kostnader faller, la gevinsten bli igjen i sparingen i stedet for å blåse opp ønskeposten. Små, kjedelige gode valg, igjen og igjen, skaper økonomisk trygghet.
Oppsummering i én setning: Sett av 20 prosent til deg selv i framtiden før du bruker på ønsker, hold nødvendige utgifter så nær 50 prosent som mulig, og la automatiske overføringer gjøre resten.