Å finne riktig nivå på støtte til en student i familien er en balanseøvelse. Målet er å gi rom for studiero og sunn økonomisk praksis, uten at du tar bort ansvaret for egen økonomi. Den tryggeste måten å lande på et fornuftig beløp er å starte i fakta, se på by og boform, og regne bakover fra et nøkternt budsjett.
Start i fakta: Hva gir Lånekassen i 2025–2026?
Lånekassen er grunnmuren i studentøkonomien. For studieåret 2025–2026 er basislånet 15 169 kroner per måned, og støtte utbetales normalt i 11 måneder for heltidsstudenter i høyere utdanning. Totalt utgjør dette 166 859 kroner per år. Inntil 40 prosent av basislånet kan bli gjort om til stipend ved beståtte studier, med en justert fordeling der 25 prosent av omgjøringen nå knyttes til fullført grad og 15 prosent til beståtte studiepoeng.
Utbetalingene er ikke like store hver måned. I august og januar kommer et større beløp som skal dekke oppstartsutgifter, mens «vanlige» måneder ligger lavere. En typisk utbetalingsplan for 2025–2026 er om lag 30 338 kroner i august og januar, 11 377 kroner i september til mai, og 15 169 kroner i juni. Støtte kommer i 11 måneder, så juli må løses på annen måte, ofte gjennom sommerjobb eller hjelp hjemmefra.
Praktisk huskeregel: Når dere planlegger måned for måned, er 11 377 kroner et fornuftig anslag for «normalmånedens» Lånekasse-påfyll, selv om totalsummen fordeles ulikt over året.
Viktig: Omgjøring til stipend forutsetter at studenten bor utenfor foreldrehjemmet og holder seg under Lånekassens inntekts- og formuesgrenser. For 2025 er inntektsgrensen oppgitt til 224 709 kroner. Planlegg deltidsjobb med dette i bakhodet.
Hva koster det å leve som student i 2025?
Kostnadsbildet styres først og fremst av husleie. Tall hentet fra Hybel.no, gjengitt av Høyskolen Kristiania, illustrerer nivået i 2025:
- Oslo: rom i bofellesskap rundt 7 784 kroner, ettroms rundt 13 864 kroner.
- Bergen: rom i bofellesskap rundt 6 117 kroner, ettroms rundt 10 248 kroner.
I tillegg kommer mat, klær, hygiene, mobil, forsikringer og lignende. SIFOs referansebudsjett er bransjestandarden for nøkterne forbruksutgifter og ble oppdatert med 2025-tall. Bruk kalkulatoren for å få et realistisk månedsanslag for en ung voksen som bor alene. )
Et annet nyttig holdepunkt er NSOs studentbudsjett 2025, som med sine forutsetninger anslår et månedlig underskudd på om lag 5 450 kroner, selv etter økt studiestøtte. Poenget er ikke å ta tallene som fasit, men å forstå at mange studenter vil mangle noen tusenlapper hver normalmåned.
Regn bakover: Finn gapet og bestem støtte
En ryddig måte å bestemme støtte på er å regne ut gapet mellom et nøkternt budsjett og det som normalt kommer fra Lånekassen i en vanlig måned.
Eksempel 1: Rom i bofellesskap, Oslo
Husleie 7 784. Anta 8 000 i øvrige levekostnader etter SIFO-prinsipper. Total 15 784. Med Lånekassen 11 377 i «normalmåned» står studenten igjen med ca. 4 400 i gap. Hvis studenten kan jobbe 5–8 timer i uken, kan 1 500–2 500 av gapet dekkes i snitt, og foreldre kan vurdere 2 000–3 000 kroner per måned som støtte for å lande mykere.
Eksempel 2: Ettroms, Oslo
Husleie 13 864. Øvrig 8 000. Total 21 864. Etter Lånekassen gjenstår ca. 10 500 i gap. Her må det enten bo rimeligere, deles bolig, jobbes mer, eller familien bidra betydelig mer. Mange lander på 4 000–6 000 kroner i støtte hvis økonomien tillater det, og resten løses med kollektiv eller deltidsjobb.
Eksempel 3: Rom i bofellesskap, Bergen
Husleie 6 117. Øvrig 8 000. Total 14 117. Etter Lånekassen gjenstår ca. 2 740 i gap. Her kan en beskjeden deltidsjobb dekke det meste, og foreldre som ønsker å hjelpe, kan legge 1 000–2 000 kroner per måned i støtte.
Tips: Sjekk om kollektivtrafikk faktisk trengs hver måned, og hold mobil og strømavtale nede. Små justeringer der kan halvere gapet uten at livskvaliteten ryker.
By og boform avgjør mest
Boformen er det enkleste håndtaket på regnestykket. Å flytte fra ettroms til kollektiv kan ofte frigjøre 3 000–5 000 kroner per måned. I pressområder som Oslo gir studentbolig via samskipnadene fortsatt lavere kostnad per kvadratmeter enn privatmarkedet, men køene er lange ved studiestart. Søk tidlig og bredt.
I Bergen viser ferske mediesaker at etterspørselen etter studentbolig er høy og at prisene i privatmarkedet presser seg oppover. Vær derfor pragmatisk på beliggenhet og standard i oppstarten.
Når gir det mening å støtte mer?
Det er tre typiske situasjoner hvor høyere støtte er klokt, gitt familiens økonomi:
- Høy husleie i pressområder kombinert med labert deltidsmarked. Her er målet å hindre at studenten må jobbe så mye at studiene lider.
- Krevende studieløp med mye obligatorisk oppmøte eller praksis. Tidsklemma gjør deltidsjobb vanskeligere.
- Svak inntekt i sommermånedene. Lånekassen betaler normalt ikke i juli, så dere må planlegge for sommerhull. Studerer man sommeremne kan man få støtte i inntil én til to måneder, men det gjelder bare sommerkursperioden.
Hvordan organisere støtten uten å «overfore»?
Avtal rammene skriftlig. Skriv ned beløp per måned, hva det skal dekke, og hva som er utenfor. En kort notat i et delt dokument holder.
Knytt støtte til budsjett. Be studenten lage et enkelt budsjett basert på SIFOs kalkulator. Sett støtte lik det dokumenterte gapet, heller enn et tilfeldig avrundet tall. Hensikten er ikke kontroll, men læring.
Bruk «normalmåned» som standard. Fordi august og januar er høyere måneder, kan dere la studenten spare av de store utbetalingene, og holde foreldrestøtten jevn hele året. Det gir bedre likviditet i «vanlige» måneder.
Unngå totalfinansiering. La studenten håndtere en andel selv, gjennom deltidsjobb eller strammere prioriteringer. Det bygger mestring og økonomivaner som varer.
Beløpsforslag som faktisk fungerer
Dette er ikke fasit, men et praktisk spenn som treffer mange norske studenter når Lånekassen og nøkterne utgifter legges til grunn:
- 1 000–2 000 kroner per måned: Treffsikkert for kollektiv i rimelig by eller studentbolig, kombinert med litt deltidsjobb.
- 2 000–4 000 kroner per måned: Vanlig i Oslo og Stavanger for rom i kollektiv, særlig hvis studenten jobber moderat.
- 4 000–6 000 kroner per måned: Typisk hvis man bor alene i ettroms i stor by, har høye faste utgifter eller stramt studieløp.
Justér for egen økonomi, søskenrettferdighet og varighet. Husk at mange familier heller støtter mer i startfaser med engangskostnader, og litt mindre senere.
Engangsstøtte som kan være smartere enn månedsbeløp
Depositum og møbler. Et depositum på tre måneders husleie svir i oppstarten. Å dekke hele eller deler av depositum og basisutstyr som seng, pult, kjøkkenstart kan være mer effektivt enn høy løpende støtte.
Hjemreise og tannlege. Reiser ved høytider og uforutsette utgifter som tannlege kan legges utenfor månedsstøtten, mot at studenten selv banker inn hverdagsøkonomien.
Buffer. Et lite sikkerhetsnett på konto med klare regler for når det kan brukes, sparer både nerver og dyre kriselån.
Snubletråder å unngå
Ikke premér dyr boform. Hvis støtte blir så raus at ettroms alltid «lønner seg» fremfor kollektiv, kan det låse fremtidige kostnader. Snakk om overgangsbolig første studieår.
Ikke glem inntektsgrensene. For høy jobbinntekt kan spise av stipendet. Planlegg arbeidstid og sommerjobber med Lånekassens grenser som ramme. Sjekk tallene årlig.
Ikke «overstyr» budsjettet. La studenten eie prioriteringene. Din rolle er å stille gode spørsmål og støtte når det trengs.
Slik lander dere beløpet på 30 minutter
- Finn realistisk husleie for byen og boformen som faktisk er aktuell. Bruk oppdaterte måltall for 2025 som referanse.
- Regn ut levekostnader med SIFOs kalkulator. Ikke perfeksjonér, men få på plass et nøkternt nivå.
- Legg inn 11 377 kroner som normal månedsutbetaling fra Lånekassen, og finn gapet.
- Avklar hvor mye deltidsjobb som er realistisk uten å knekke studieløpet, og sjekk inntektsgrensen.
- Bestem støtte som dekker resterende gap, med en enkel skriftlig avtale og ny vurdering hver termin.
Med en enkel, tallstyrt tilnærming får studenten frihet til å øve på økonomi, og du bruker pengene der de faktisk gjør størst forskjell.