Å være student i Norge byr på mange friheter, men også en del økonomiske utfordringer. Med stram økonomi, varierende inntekter og uforutsette utgifter, er det ekstra viktig å ha en bufferkonto. En buffer gir deg trygghet dersom vaskemaskinen ryker, sykkelen blir stjålet, eller stipendet plutselig lar vente på seg. Men hvor stor bør denne bufferen egentlig være når du er student?
Hva er en bufferkonto – og hvorfor er den viktig?
En bufferkonto er ganske enkelt en sparekonto med penger du ikke rører, med mindre noe uventet skjer. Den er ikke ment for ferie, klær eller nye hodetelefoner. Den skal være der kun for krisesituasjoner, som uventede regninger, tannlegebesøk eller depositum til ny hybel.
Som student har du ofte lite slingringsmonn i budsjettet. Da kan én større utgift velte hele måneden – med mindre du har en buffer i bakhånd. Mange tyr til kredittkort eller forbrukslån når de plutselig trenger penger, men det er dyrt og risikabelt. En bufferkonto reduserer behovet for slike løsninger.
Hva slags utgifter bør du forberede deg på?
Mange tenker at de lever billig som student, men det betyr ikke at de er immune mot uforutsette kostnader. Dette er noen vanlige eksempler:
- Egenandel ved tannlege eller helsetjenester
- Ødelagt sykkel, mobil eller PC
- Plutselig behov for flyttehjelp eller nytt depositum
- Regninger som har forfalt (og fått gebyrer)
- Tog- eller bussbilletter til akutt familiært besøk
- Høy strømregning i kollektiv om vinteren
Dette er ikke luksusproblemer – det er helt vanlige situasjoner som skjer de fleste studenter én eller flere ganger i løpet av studietiden.
Bufferens størrelse: et realistisk mål for studenter
Mange finansrådgivere anbefaler å ha tre måneders faste utgifter som buffer. For en fulltidsstudent med lav inntekt, kan det virke helt uoppnåelig. Derfor må vi tenke mer realistisk: Hva er et fornuftig og oppnåelig mål for studenter?
Et godt utgangspunkt er 10 000–20 000 kroner.
Dette beløpet vil kunne dekke flere vanlige uforutsette utgifter uten at du må ta opp lån eller spørre foreldre om hjelp. Hvis du bor hjemme og ikke har faste utgifter til bolig, kan du klare deg med litt mindre. Bor du i leid bolig og har ansvar for strøm, depositum og eget utstyr, bør du nærme deg øvre del av skalaen – eller mer.
Hvordan spare opp en buffer som student?
Det høres kanskje umulig ut å spare når man har fulltidsstudier, deltidsjobb og lever på studentbudsjett. Men små steg over tid har stor effekt.
Her er noen praktiske tips jeg selv har brukt under studietiden:
1. Sett opp en egen sparekonto som heter “Buffer”
Det høres banalt ut, men det gjør det enklere å se forskjell på sparepenger til ferie og buffer. Ikke bland dem.
2. Bruk stipendet strategisk
Mange får litt mer penger i august og januar. Bruk anledningen til å sette av 1 000–2 000 kr av startutbetalingen til buffer, før du bruker resten.
3. Jobb i feriene og sett av deler av lønna
Sommerjobb og julejobb er gull verdt. Spar for eksempel halvparten av sommerlønna hvis du kan, og la den ligge urørt på bufferkontoen.
4. Automatiser sparingen
Sett opp fast trekk på for eksempel 300 kr i måneden til bufferkontoen. Det er lettere å spare når det skjer automatisk.
5. Tenk “bruk én – spar én” når du får ekstra penger
Får du bursdagspenger, tilbake på skatten eller penger fra bestemor? Spar halve beløpet, så bygger bufferen seg gradvis.
Buffer og studielån – hva hvis man ikke har noe å spare?
Enkelte tenker at det er greit å bruke studielånet som buffer. Det er en farlig vane. Studielånet skal dekke de vanlige utgiftene, og det er ikke gratis penger. Det skal betales tilbake, med renter, etter endt studietid. Hvis du bruker lånet på alt fra tannlege til ny mobil, havner du i en dårligere økonomisk situasjon senere.
Selv små beløp spart opp på en bufferkonto er bedre enn ingenting. 1 000 kr kan være forskjellen mellom panikk og kontroll.
Når bør du bruke bufferen?
Mange har en tendens til å spare “for godt” og kvier seg for å bruke bufferen, selv når det er krise. Men du skal bruke den når det virkelig trengs. Det kan være:
- Hvis noe du er avhengig av (PC, sykkel, mobil) går i stykker
- Hvis du plutselig får en stor regning
- Hvis du trenger å betale for noe helse- eller tannhelserelatert
- Hvis du må reise akutt hjem til familie
Et godt tips er å spørre deg selv: “Ville jeg brukt kredittkort eller lånt penger til dette?” Hvis svaret er ja, så er det helt riktig å bruke bufferen.
Er det greit å bygge bufferen med hjelp hjemmefra?
Mange studenter får hjelp av foreldre – enten i form av bostøtte, middager, eller tilskudd til større kjøp. Hvis du er så heldig å få penger i gave eller støtte, kan det være smart å bruke noe av dette til å bygge buffer. Det gjør deg mer økonomisk selvstendig og mindre avhengig fremover.
Du skal ikke føle skam for å få hjelp, men det er viktig å bruke den hjelpen klokt. En bufferkonto gir deg frihet til å takle små kriser selv, og er en viktig del av å bli tryggere i voksenlivet.
Buffer gir trygghet – og lavere stress
Studentlivet er allerede fullt av stress – eksamener, deltidsjobber, flytting og sosialt press. Å vite at du har penger i bakhånd til uventede situasjoner gir en helt egen ro. Det handler ikke bare om økonomi, men også om mental helse og trygghet.
Ingen bufferkonto er perfekt, og det er lov å bruke den og bygge den opp igjen flere ganger i løpet av studietiden. Det viktigste er at den finnes. Start i det små, vær tålmodig, og vit at selv noen tusenlapper kan gjøre en stor forskjell.