En bufferkonto er en trygghetsgaranti i hverdagsøkonomien din. Den skal være en økonomisk støtdemper når uventede utgifter oppstår – og det gjør de, alltid. Det kan være bilen som ryker, vaskemaskinen som slutter å virke, en tannlegeregning, eller plutselig sykdom som gjør at du må ta ulønnet fri. Spørsmålet er ikke om du trenger en buffer, men hvor stor den bør være.
Hva er egentlig en bufferkonto?
En bufferkonto er en egen sparekonto som du ikke rører til daglig forbruk eller planlagte kjøp. Den er øremerket uforutsette hendelser. Poenget med en buffer er å unngå at du må ta opp dyre kredittkortlån eller forbrukslån når noe uventet skjer.
For mange oppleves det som en mental trygghet å vite at de har penger stående klart til kriser. Og i en tid hvor både renta og levekostnadene stiger, blir en slik økonomisk pute enda viktigere.
Hva sier ekspertene?
De fleste norske økonomer og forbrukerrådgivere anbefaler at en bufferkonto bør dekke mellom to og seks måneders faste utgifter. Dette inkluderer blant annet husleie eller boliglån, strøm, mat, forsikringer, transport, barnehage/SFO og andre nødvendige forpliktelser.
For mange husholdninger betyr dette at en bufferkonto bør ligge et sted mellom 30 000 og 150 000 kroner, avhengig av familiesituasjon, faste kostnader og økonomisk sårbarhet.
Tilpass størrelsen etter livssituasjon
Hvor stor buffer du trenger, avhenger i stor grad av din livssituasjon:
1. Enslig uten barn og med fast jobb:
Her er risikoen relativt lav. Har du fast jobb og lite gjeld, kan du kanskje klare deg med en buffer på 25 000 til 50 000 kroner. Det bør være nok til å dekke de vanligste krisene, som bilreparasjon, tannlege eller en ødelagt hvitevare.
2. Par uten barn:
To inntekter gir litt mer fleksibilitet, men det kan likevel være fornuftig med en buffer på rundt 50 000 til 80 000 kroner. Da står dere bedre rustet dersom én mister jobben, blir syk eller større utgifter dukker opp samtidig.
3. Barnefamilier:
Med barn kommer flere og større utgifter, og risikoen for uforutsette hendelser øker. Her anbefales ofte en buffer på minst 75 000 til 150 000 kroner. En sykdag hjemme med barn betyr kanskje tapt inntekt, og samtidig trenger barnet nye vintersko, eller sykkelen må byttes ut.
4. Frilansere, selvstendig næringsdrivende eller midlertidig ansatte:
Har du usikker inntekt, bør bufferkontoen være enda større. Du kan miste inntekten over natta og trenger tid til å skaffe nye oppdrag. En buffer på seks måneder med levekostnader er et fornuftig mål i slike tilfeller.
Hvorfor ikke bare bruke kredittkort?
Mange tenker at det holder å ha et kredittkort som «nødutgang». Det er en farlig strategi. Et kredittkort gir deg ingen økonomisk trygghet – det gir deg gjeld. I tillegg har mange kredittkort renter på over 20 %, noe som gjør det svært kostbart å bruke kortet til kriser.
Med en bufferkonto betaler du uventede utgifter kontant, uten renter, uten stress og uten å skyve problemene foran deg.
Hvordan bygger man opp en buffer?
Mange føler det er vanskelig å spare opp 50 000 eller mer. Men det viktigste er å begynne i det små. Sett opp et fast trekk fra lønnskontoen til en egen bufferkonto, gjerne rett etter lønning. Selv 500 kroner i måneden er en start.
Et godt tips er å sette opp en konkret sparemål i nettbanken – og gi kontoen et tydelig navn, som «Trygghetskonto» eller «Bare hvis krise». Det gjør det lettere å la pengene stå i fred.
Bruk også ekstra penger, som feriepenger, skattepenger eller bonuser, til å bygge opp bufferen raskere. Mange klarer å sette av betydelige beløp hvis de bestemmer seg for å prioritere det i noen måneder.
Buffer før investering
Det kan være fristende å begynne med aksjer, fond eller annen investering før bufferen er på plass. Men det er viktig å huske: en buffer er ikke en investering – det er en forsikring. Fondssparing passer best til langsiktig formuebygging. Bufferen er din økonomiske førstehjelp, og den må være tilgjengelig umiddelbart, uten kurssvingninger eller bindingstid.
En god tommelfingerregel er derfor: bygg opp bufferkontoen først, deretter kan du investere overskuddskapital.
Hvor bør pengene stå?
Pengene bør stå på en separat sparekonto med rente – gjerne i en annen bank enn den du bruker til hverdagsøkonomi, for å gjøre det mindre fristende å bruke dem. Flere norske sparebanker tilbyr kontoer med bedre rente og fleksibilitet. Sørg bare for at pengene er lett tilgjengelig, uten bindingstid.
Du trenger ikke høyest mulig avkastning på bufferkontoen. Det viktigste er at pengene er trygge og umiddelbart tilgjengelige når noe skjer.
Når skal man bruke bufferkontoen?
Mange blir redde for å røre bufferen, selv når det oppstår en reell krise. Husk at poenget med å ha en buffer, er å bruke den når det trengs. Har kjøleskapet røket? Trenger du en hastebehandling hos tannlegen? Er du syk og har redusert inntekt? Da er det nettopp dette pengene er til for.
Det som betyr noe, er at du bygger den opp igjen når krisen er over. Sett i gang sparingen igjen så raskt du kan.
Å ha en buffer gir økonomisk trygghet
Det å vite at du har penger stående klart hvis noe skjer, gir en enorm trygghet i hverdagen. Du slipper å bekymre deg over hvordan du skal håndtere neste krise. Du unngår stress, du slipper dyre lån, og du kan sove bedre om natta.
En bufferkonto er ikke luksus – det er en nødvendighet for alle som ønsker en bærekraftig og stressfri privatøkonomi. Uansett hvor du er i livet: start i dag, bygg stein for stein, og vær stolt av hver eneste krone du setter til side. Det er en investering i deg selv og din økonomiske trygghet.