Å få barn endrer ikke bare livet hjemme. Det endrer også bankens syn på økonomien din. Låneevnen styres av et sett med nasjonale regler og bankenes egne beregninger av hva husholdningen din har råd til over tid. Når det kommer barn inn i bildet, øker levekostnadene og inntektene kan svinge mer, noe som ofte trekker lånegrensen ned. Her får du en tydelig forklaring på hvorfor, hva som teller mest, og hvordan du kan rigge deg smart før du søker boliglån.
Kort om regelverket i 2025
Det nasjonale regelverket setter rammene for hvor mye du kan låne, uavhengig av om du har barn eller ikke. Fra 1. januar 2025 er minstekravet til egenkapital 10 prosent ved kjøp av primærbolig. Det er en lettelse fra tidligere 15 prosent. Gjeldsgrensen er fortsatt 5 ganger brutto årsinntekt for husholdningen, og banken skal i tillegg teste at du tåler 3 prosentpoeng høyere rente enn dagens. Bankene kan gi noen få unntak gjennom fleksibilitetskvoter, men det er nettopp unntak.
Disse rammene er absolutte og legger taket for lånet. Men det er bankens vurdering av betjeningsevnen som avgjør hvor høyt opp mot taket du faktisk kan komme.
Slik regner banken når du har barn
SIFO-budsjettet ligger i bunnen
Bankene bruker normalt SIFOs referansebudsjett som et minimum for alminnelige forbruksutgifter når de beregner hva du har igjen til å betjene lån. SIFO publiserer årlig oppdaterte satser etter husholdningstype og barnas alder. Budsjettet for 2025 viser tydelig at kostnadene øker med hvert barn. Eksempelfamilien i SIFOs presentasjon mor, far og to barn på 5 og 11 år ligger på cirka 455 140 kroner i årlige basisutgifter i 2025, før boligkostnader som rente og avdrag. Det er over 62 000 kroner mer enn i 2021.
Praktisk betyr dette at hver gang antallet barn eller barnas alder endrer seg, stiger minimumsutgiftene i bankens kalkyle. Dermed krymper rommet for terminbeløp, og låneevnen faller.
Kostnadsposter som flytter nåla
Når banken setter opp husholdningsbudsjettet, vil følgende typisk slå ut:
- Barnehage og SFO: Fra 1. august 2025 ble maksprisen i barnehage redusert til 1 200 kroner i måneden per barn, og 700 kroner i enkelte distriktskommuner. Matpenger kommer i tillegg. Lavere barnehagepris kan løfte betjeningsevnen noe, særlig for småbarnsfamilier.
- Mat, klær, fritid og transport: Disse postene følger SIFO-satsene og øker med hvert barn. Små forskjeller i alder gir store utslag, fordi utstyr, aktiviteter og transportbehov endres.
- Permisjon og deltidsarbeid: Perioder med lavere inntekt i forbindelse med foreldrepermisjon eller redusert stilling etter fødsel må inn i regnestykket og kan presse låneevnen ned.
- Underholdsbidrag/barnebidrag: Har du betalingsplikt, regnes det som en fast utgift. NAV tilbyr kalkulator og satser. Mottar du bidrag, vil enkelte banker likevel være forsiktige med å regne dette som stabil inntekt.
Rentestress på toppen
Selv om barnehageprisen går ned og barnetrygden opp, må husholdningen tåle et renteløft på 3 prosentpoeng på hele boliglånet i bankens stresstest. Det er ofte denne testen som blir den reelle sperren for barnefamilier, fordi de løpende kostnadene allerede er høyere.
Barnetrygd og andre ytelser: teller de i lånesøknaden?
Barnetrygd kan banken ta med i inntektsgrunnlaget når den er dokumenterbar og stabil, og flere banker opplyser at de gjør det. Likevel er praksis litt ulik. Poenget er at barnetrygd sjelden fullt ut kompenserer for økte utgifter ved å ha barn. Fra 1. mai 2025 er barnetrygden 1 968 kroner per måned per barn, lik sats for alle aldre. Det hjelper, men spiser sjelden opp hele økningen i SIFO-budsjettet.
Andre ytelser som dokumenterbare leieinntekter kan også telle, mens mer usikre eller tidsbegrensede inntekter vektes lavere. Banken gjør en skjønnsmessig vurdering av stabilitet og varighet.
Samlivsbrudd, delt omsorg og bidrag
Har du bidragsplikt, vil månedlig underholdsbidrag telle som en fast utgift i bankens budsjett. Satsene og NAVs bidragskalkulator gir en pekepinn på nivåer etter barnas alder og samværsordning. Motsatt: mottatt bidrag kan gi økt handlingsrom, men mange banker er forsiktige med å basere betjeningsevnen på ytelser som kan variere over tid. Poenget er å dokumentere mest mulig stabilitet.
Gjeldsregisteret og småkreditt: dobbel smell for barnefamilier
Banken henter tall fra Gjeldsregisteret, som viser usikret gjeld og tilgjengelige kredittgrenser. Selv ubrukte kredittkortrammer teller negativt fordi de kan bli brukt senere. For en familie der økonomien allerede er strammere, kan et par høye kredittgrenser være forskjellen på grønt og rødt lys. Å rydde i dette før søknad gir ofte stor effekt på låneevnen.
Et nøkternt regneeksempel
Tenk to husholdninger med lik samlet inntekt. Begge møter kravet om 10 prosent egenkapital og ligger innenfor gjeldsgrensen på 5 ganger inntekt. Den ene husholdningen er et par uten barn; den andre er et par med to barn. I bankens budsjett vil husholdningen uten barn ha lavere minimumsutgifter etter SIFO og dermed mer rom til terminbeløp. Foreldrehusholdningen vil i tillegg få inn barna i SIFO-satsene, plusse på barnehage/SFO og eventuelt barnebidrag, og deretter testes for 3 prosentpoeng høyere rente. Resultatet er ofte at husholdningen med barn får lavere maksimal låneramme, til tross for samme inntekt og egenkapital. Poenget er ikke at det er umulig å låne med barn, men at marginene blir mindre.
Fire områder som typisk avgjør om du får det lånet du trenger
1) Buffer og kontantflyt
Banken liker dokumentert handlingsrom. Et par tusenlapper i positiv netto hver måned etter alle kostnader og et lokkende rentestress gjør søknaden betydelig sterkere. Sett opp et budsjett med SIFO-kalkulatoren og legg inn barnehage makspris fra august der det er relevant. Vis at økonomien går rundt også når permisjonsinntekt eller redusert stilling er med.
2) Rydd i usikret gjeld og kredittgrenser
Nedbetal forbrukslån, og reduser kredittkortgrenser før du søker. Dette hjelper både på gjeldsgrensen og betjeningsevnen. Selv om saldo er null, kan en høy ramme skremme banken.
3) Dokumenter stabile tilleggsinntekter
Fast utleieinntekt med kontrakt, eller varig barnetrygd og eventuelle offentlige tillegg for enslige forsørgere, bør dokumenteres godt. Stabile inntekter teller, usikre teller mindre.
4) Tenk boligtype og rentebinding
Rimeligere bolig gir lavere belåningsgrad og mer pusterom i stresstesten. Fastrente kan gi forutsigbarhet, og de nye reglene åpner for at bankene legger bedre til rette for fastrenteavtaler. Det kan styrke vurderingen av betjeningsevnen hvis kontantstrømmen ellers er stram.
Nytt i 2025 som faktisk hjelper barnefamilier
To politiske endringer gir et lite løft: lavere barnehagepris fra 1. august 2025 og høyere barnetrygd fra 1. mai 2025. For småbarnsfamilier som står midt i låneprosessen, kan dette redusere utgiftsposten og øke inntektsposten i budsjettet banken bruker. Effekten er størst for dem med flere barn og spesielt i distriktskommuner med ytterligere barnehagerabatt. Husk at banker oppdaterer kalkylene sine løpende, så vis aktivt til gjeldende satser når du sender inn budsjett.
Praktiske grep når du planlegger boligkjøp med barn
Start med budsjett: Bruk SIFOs kalkulator for å se hva banken minst vil legge til grunn for dere, juster for barnehage/SFO, og legg på litt sikkerhetsmargin. Legg inn permisjonsperioder og deltidsstillinger i budsjettet for de neste 12 til 24 månedene. Det viser at du har kontroll på kontantstrømmen også i perioder med lavere inntekt.
Dokumenter alt som styrker saken: Fast ansettelse, lønnsslipper, skatteoppgjør, barnefordelingsavtale, dokumentasjon på bidrag, barnehageplass og kost, og eventuelle leiekontrakter. Jo færre spørsmål banken må stille, desto ryddigere kredittvurdering.
Vurder rekkefølge og timing: For mange familier er det lurt å søke finansieringsbevis før permisjonen starter eller mens den ene fortsatt jobber fullt. Alternativt kan dere søke etter at dere er tilbake i ordinær inntekt, hvis markedet tillater å vente.
Rydd og stram inn før søknad: Betal ned småkreditter, lukk unødvendige kredittkort og senk rammene på dem du beholder. Slik står du bedre i gjeldsgrad 5x-kravet og forbedrer betjeningsevnen.
Se på medlåntaker eller tilleggssikkerhet: Foreldre som kausjonister eller pant i annen eiendom kan hjelpe på belåningsgrad, men ikke på gjeldsgrensen. Vær bevisst på risiko og lag en plan for å frigjøre sikkerheten når økonomien tillater det.
Tenk helhetlig om boligkostnaden: Felleskostnader, strømbruk og pendling kan spise opp en tilsynelatende lav kjøpesum. For barnefamilier er ofte hverdagslogistikk avgjørende. Kortere reisevei til barnehage og skole kan gi mer forutsigbar økonomi og lavere transportkostnader over tid, som igjen styrker buffer og trygghet ved renteøkninger.
Når banken sier nei: alternative veier
Hvis du akkurat nå får for lav låneramme, finnes det likevel muligheter. Startlån fra kommunen/Husbanken kan være relevant hvis dere har varig lav inntekt og vanskelig bostituasjon. Kravet til betjeningsevne er annerledes enn i ordinære banker, men dere må fortsatt vise at økonomien bærer. Vær realistisk og bruk tiden til å bygge buffer, rydde i gjelden og eventuelt vente til permisjonstiden er over hvis det gir høyere og mer stabil inntekt.
Kort sagt: Barn i husholdningen løfter forbruksbudsjettet banken legger til grunn, og det reduserer hvor mye dere kan låne. Åpen og oppdatert dokumentasjon, ryddig gjeldssituasjon og et budsjett som tar høyde for barnehagepris, barnetrygd og permisjon er nøkkelen. Regelverket gir fortsatt klare rammer med 10 prosent egenkapital, 5 ganger inntekt og 3 prosentpoeng rentestress. Innenfor disse kan du påvirke mye ved å forberede deg godt og vise banken at dere har kontroll på hverdagsøkonomien.