En bufferkonto er sparepengene som gjør at du kan puste litt lettere når uventede utgifter dukker opp. Det handler om økonomisk trygghet, ikke rikdom. Å bygge en buffer er en av de mest praktiske grepene du kan ta for å unngå dyre kredittløsninger og unødvendig stress i hverdagen.
Her får du en konkret og praktisk guide for hvordan du kan opprette, fylle og beholde en bufferkonto som fungerer i den norske hverdagen.
Hvorfor en bufferkonto er viktig
En bufferkonto gir deg handlefrihet når noe uforutsett skjer. Det kan være at vaskemaskinen ryker, bilen trenger reparasjon, hvis du blir permittert, eller du får en ekstra stor regning. Å ha penger tilgjengelig betyr at du unngår å ta opp forbrukslån eller kjøre opp kredittkortgrensen. Psykologisk har en buffer også stor verdi; den demper økonomisk angst og gjør det enklere å ta langsiktige valg uten panikk.
Hvor stor buffer trenger du?
Det finnes ingen fasitsvar som passer alle, men noen retningslinjer er praktiske å bruke som utgangspunkt. Tenk på bufferkontoen som dekning for faste utgifter når inntekten stopper.
- For personer med fast jobb og stabil inntekt er 3 til 6 måneders faste utgifter et godt mål.
- For de som har ustabil inntekt, er selvstendig næringsdrivende eller jobber i bransjer med høy permitteringsrisiko, kan 6 til 12 måneder være mer passende.
- For studenter eller unge uten store forpliktelser kan en mindre buffer fungere i starten, men målet bør fortsatt være å bygge seg opp mot minst 1 måneds faste utgifter så raskt som mulig.
Beregn hvilke utgifter som regnes som faste: husleie eller boliglån, strøm, mat, transport, forsikringer og nødvendige lån. Multipliser dette beløpet med ønsket antall måneder for å få et mål i kroner.
Eksempelvis, har du faste utgifter på 20 000 kroner i måneden, vil en buffer på 60 000 til 120 000 kroner være fornuftig avhengig av hvor konservativ du ønsker å være.
Hvordan starte: praktisk trinn for trinn
- Begynn med et konkret mål. Finn ut hvor mye du trenger for 1 måned og sett et langsiktig mål for 3 eller 6 måneder. Å ha både et kortsiktig delmål og et langtidsmål øker sjansen for at du lykkes.
- Opprett en egen konto som kun brukes til buffer. Det gir tydelig separasjon mellom daglig pengebruk og nødpenger. Navngi kontoen i nettbanken slik at du ikke fristes til å flytte pengene.
- Sett opp automatisk overføring fra lønnskontoen rett etter lønnsdag. Små, faste trekk fungerer bedre enn store og sjeldne innskudd. Automatisk sparing er det viktigste triksene for å lykkes.
- Prioriter buffer før sparing til forbruk. Det er fristende å spare til ferie eller elektronikk, men en sikkerhetsbuffer må komme først.
- Bruk ekstra inntekter smart. Skattepenger, bonuslønn eller salg av ting du ikke trenger kan gå rett inn på bufferkontoen.
- Når du har brukt deler av bufferen, lag en plan for gjenoppbygging umiddelbart. Sett et realistisk tempo for å fylle opp igjen slik at du ikke sitter uten beskyttelse lenge.
Fra min erfaring har automatisk overføring kombinert med et konkret visuelt mål i nettbanken gjort underverker for motivasjonen. Det blir enklere å la pengene stå når du ser målet nærme seg.
Hvor bør du ha bufferkontoen?
Bufferkontoen skal være tilgjengelig og lett å ta ut fra ved behov, samtidig som den bør gi litt rente. En vanlig sparekonto i bank fungerer fint. Mange velger en høyrentekonto eller sparekonto med daglig tilgjengelighet. Unngå bundne spareformer som BSU eller langsiktige spareavtaler som har begrenset uttak, forutsatt at du planlegger å bruke BSU til bolig kjøp.
Det kan være fristende å dyrke høyere avkastning gjennom investeringer, men bufferens hovedformål er likviditet og sikkerhet, ikke å maksimere avkastning. Hold en buffer likvide, lett tilgjengelig og adskilt fra investeringsporteføljen.
Vaner som gjør at bufferkontoen vokser
Automatisering er nøkkelen. Gjør sparing til en fast post i budsjettet, samme måte som regninger blir betalt. Reduser småkostnader ved å gjennomgå abonnement og mobilpakker jevnlig, og før pengene direkte til buffer i stedet for å la dem bli brukt. Selg ting du ikke bruker og sett pengene inn. Når du når delmål, belønn deg selv med små, budsjetterte feiringer som ikke truer bufferen.
Når bruke bufferkontoen og når la den stå
Bufferkontoen er til uforutsette, nødvendige utgifter, ikke til impulskjøp eller ekstra luksus. Typiske legitime grunner til å ta fra buffer er akutte reparasjoner, inntektstap og uventede helseutgifter. Hvis du vurderer bruk av bufferen for noe som kan vente, er regelen at det bør være en reell nødssituasjon. Etter å ha brukt bufferen, prioriter gjenoppbygging raskt.
Vanlige fallgruver
En vanlig feil er å bygge en altfor stor buffer som ligger urørt i lavt forrentede kontoer, og dermed gir stor mulighetskostnad i form av tapt avkastning. En annen er å la bufferen blande seg med sparepenger til mål som ferie eller større kjøp, noe som gjør det vanskelig å holde grensen for hva som er «nød» og hva som er «ønske». Unngå også å bygge bufferen ved å bruke kredittkort, det blir dyrere i lengden.
En buffer er ikke en erstatning for god forsikring. Sørg for at du har riktige forsikringer som dekker det store, og la bufferen dekke det som er umiddelbart nødvendig før erstatning eller utbetalinger fra forsikring kommer.
Det finnes ingen magisk sum som passer for alle, men en gjennomtenkt plan kombinert med automatiserte vaner gjør at du bygges økonomisk robust over tid. En bufferkonto gir deg friheten til å ta gode valg når livet ikke følger planen, og den roen er verdt mer enn de få kronene i ekstra rente du eventuelt kunne tjent andre steder.