Å leve på stipend kan være utfordrende – særlig hvis du studerer på fulltid og har lite eller ingen inntekt ved siden av. Mange studenter opplever at pengene forsvinner fortere enn de rekker å snu seg. Men med noen bevisste grep og smarte vaner er det faktisk fullt mulig å få stipendet til å vare hele måneden – og kanskje til og med legge av litt til sparing.
Lag et realistisk budsjett
Det første og viktigste steget er å lage et budsjett. Her handler det ikke bare om å sette opp inntektene og utgiftene dine, men om å få et klart bilde av hvordan pengene dine brukes.
Sett opp:
- Hva du får inn i måneden (stipend, eventuell deltidsinntekt, støtte hjemmefra)
- Faste utgifter som husleie, strøm, mobilabonnement og kollektivkort
- Variable utgifter som mat, klær, uteliv og impulskjøp
Når du ser alt svart på hvitt, er det lettere å gjøre justeringer. Kanskje bruker du mer enn du tror på småting som kaffe på vei til forelesning eller takeaway i helgen. Slike små beløp kan fort spise opp store deler av budsjettet.
Matbudsjettet er nøkkelen
Et av de områdene hvor det er mest å hente, er på mat. Det er fullt mulig å spise sunt, godt og billig – hvis du planlegger litt i forkant. Jeg pleide selv å bruke over 3000 kroner i måneden på mat da jeg var ny student. Etter hvert lærte jeg noen enkle grep som nesten halverte utgiftene.
Her er noen av de tingene som fungerte best for meg:
- Lag handleliste og ukesmeny
- Handle én gang i uka, og unngå småturer innom butikken
- Kjøp store pakker av basisvarer som ris, linser, havregryn og pasta
- Bruk fryseren: lag store porsjoner og frys ned
- Sjekk datovarer og tilbudsvarer i butikken
Matpakke er også et av de beste triksene. I stedet for å bruke 80–100 kroner på lunsj på skolen, kan du ta med brødskiver, en enkel pastasalat eller middagsrester. På en måned kan det alene spare deg for over tusen kroner.
Unngå unødvendige abonnementer og småkjøp
Det er fort gjort å si ja til et treningssenter, et strømmetjenesteabonnement eller en app du bruker én gang i måneden. Gå gjennom bankutskriften din og se hvilke faste trekk som egentlig ikke er nødvendige.
Jeg gikk nylig gjennom mine egne abonnementer og innså at jeg betalte for både Netflix, HBO, TV2 Play og Spotify – selv om jeg egentlig bare brukte én eller to av dem jevnlig. Ved å kutte ned til én strømmetjeneste, frigjorde jeg nesten 400 kroner i måneden.
Det samme gjelder småkjøp: en kaffe her, en energidrikk der, og kanskje en rask tur innom en klesbutikk på vei hjem fra forelesning. Disse kjøpene føles ofte uskyldige der og da, men kan totalt utgjøre tusenlapper i måneden. Vær bevisst på hvor pengene forsvinner, og sett deg små regler – for eksempel maks 1 takeaway i uka eller maks 200 kroner i «lommepenger».
Del utgifter med andre
Å bo med andre er ofte det mest effektive grepet for å kutte utgifter. Deling av husleie, strøm og nett betyr mindre press på lommeboka. Mange studenter sparer også penger ved å:
- Kjøpe mat sammen og lage felles middager
- Dele strømmeabonnementer
- Samkjøre til skolen eller aktiviteter
- Kjøpe større forbruksting sammen, som vaskemiddel, dopapir og krydder
Det krever litt koordinering, men gevinsten er stor både økonomisk og sosialt.
Bruk studentrabatter aktivt
Som student har du tilgang til et hav av rabatter, og de fleste bruker bare en brøkdel av dem. Mange butikker, kafeer, treningssentre, frisører og kulturtilbud har studentpriser – men du må som regel spørre om det selv.
Et godt tips er å laste ned apper og nettsteder som samler studenttilbud, for eksempel Studentkortet eller UNiDAYS. I tillegg bør du alltid vise studentbevis eller spørre: «Har dere studentrabatt?» Det føles kanskje litt kleint i starten, men de fleste som jobber i service er vant til det – og du sparer fort mange hundrelapper i måneden.
Finn deltidsjobber som passer studiesituasjonen
Selv om stipendet er ment å dekke levekostnader, er det mange som trenger en deltidsjobb ved siden av for å få det til å gå rundt. Utfordringen er å finne noe som ikke går utover studiene.
Her er noen fleksible jobber mange studenter trives med:
- Kundeservice (chat, telefon eller butikk)
- Resepsjon eller vakthold
- Barista eller servering
- Barnevakt, leksehjelp eller støttekontakt
- Frilansjobber innen tekst, foto, grafisk design eller sosiale medier
Hvis du finner en jobb med helge- eller kveldstid, kan du tjene inn det stipendet ikke rekker – uten å gå glipp av forelesninger eller eksamensforberedelser.
Sett av litt til buffer – selv om det virker umulig
Det høres kanskje rart ut å skulle spare penger når man føler at man knapt har nok, men nettopp da er det ekstra viktig. Du trenger ikke spare mye – kanskje bare 100 kroner i uka – men en buffer gir deg trygghet og valgfrihet.
En uforutsett regning, tannlegetime eller en tur hjem til familien trenger ikke bety at du må ty til kredittkort eller lån. En liten sparekonto, gjerne i en annen bank uten bankkort, gjør det lettere å holde pengene unna fristelser.
Ikke bruk kredittkort eller forbrukslån for å dekke hverdagsutgifter
Det kan virke fristende å bruke kredittkort til mat, regninger eller klær – men dette er ofte starten på en vond økonomisk spiral. Rentene på kredittkort og forbrukslån er høye, og du kan ende med å betale mye mer enn det du faktisk lånte.
Stipendet ditt er ikke stort, men det er fast og forutsigbart. Ved å tilpasse livsstilen din etter inntekten, og kutte i det som ikke er helt nødvendig, får du både mer kontroll og mindre stress i hverdagen.
Små valg gir store utslag over tid
Å leve på stipend handler ikke om å gi opp alt som er gøy – det handler om å ta smarte valg, litt etter litt. Mange av oss har vokst opp med relativt høy levestandard, og det kan være en overgang å plutselig skulle velge mellom taco og strømregning. Men det er også en verdifull erfaring å lære seg å prioritere og leve enkelt.
Jo bedre du blir på å håndtere penger nå, jo mer forberedt er du på voksenlivet senere. Stipendet kan faktisk rekke overraskende langt – så lenge du styrer det, og ikke lar pengene styre deg.